Mitt spørsmål: Hvor i lovverket er det snakk om at andres subjektive oppfatning skal tillegges vekt, og at motparten må bevise at det ikke var ment slik motparten tolker ham (delt eller omvendt bevisbryrde)?

gemini.google.com: Dette temaet omhandler omvendt eller delt bevisbyrde kombinert med en subjektiv opplevelse/oppfatning som utgangspunkt. Det mest sentrale og uttrykkelige eksempelet på dette i norsk lovverk finnes i likestillings- og diskrimineringsloven.

1. Likestillings- og diskrimineringsloven (Gjengjeldelse og trakassering)

Gjengjeldelse og trakassering (§ 13 og § 14)

  • Subjektiv oppfatning: Ved vurderingen av om det foreligger trakassering (spesielt seksuell trakassering) eller ulovlig gjengjeldelse, tas det utgangspunkt i hvordan handlingen eller ytringen ble oppfattet av den som ble utsatt for den.

    Bilde 1. Omvendt bevisbyrde, bilde ved gemini.google.com

  • Delt/omvendt bevisbyrde (§ 37): Etter § 37 (bevisbyrde) gjelder følgende prinsipp:

    Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted brudd på loven, skal det legges til grunn at brudd har funnet sted, med mindre den som har utført handlingen, sannsynliggjør at det likevel ikke har funnet sted noe brudd.

Hvordan dette fungerer i praksis:

  1. Fornærmedes oppfatning: Oplevde personen uttalelsen eller handlingen som krenkende, plagsom eller som en ulovlig reaksjon/gjengjeldelse?

  2. Prima facie-krav: Den som påstår seg diskriminert/trakassert må legge frem opplysninger som gir "grunn til å tro" at dette har skjedd.

  3. Snuing av bevisbyrden: Når dette terskelkravet er nådd, går bevisbyrden over på motparten (innklagede/arbeidsgiver). Motparten må da bevise at hensikten ikke var slik, eller at handlingen var saklig begrunnet og helt uavhengig av det diskriminerende/ulovlige grunnlaget.

    Bilde 2. Delt bevisbyrde, bilde ved gemini.google.com

     

2. Arbeidsmiljøloven (Trakassering og varsling)

Arbeidsmiljøloven har tilsvarende regler om delt bevisbyrde og fokus på den ansattes opplevelse:

  • Vern mot trakassering og utilbørlig oppførsel (§ 4-3): Vurderingen av om et arbeidsmiljø eller en handling er "utilbørlig" tar i stor grad utgangspunkt i hvordan den skadelidte opplever situasjonen.

  • Gjengjeldelse etter varsling (§ 2 A-4): Hvis en arbeidstaker har varslet og deretter opplever en negativ reaksjon (f.eks. oppsigelse, endring i arbeidsoppgaver), gjelder regelen om delt bevisbyrde:

    Dersom arbeidstakeren legger frem opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse, skal det legges til grunn at slik gjengjeldelse har funnet sted med mindre arbeidsgiveren sannsynliggjør noe annet.

3. Avtaleretten (Tolking av avtaler og viljeserklæringer)

Selv om det ikke direkte kalles "omvendt bevisbyrde" i lovteksten, benytter avtaleretten (jf. avtaleloven) prinsipper om subjektiv forutsetning og god tro:

Bilde 3. Delt bevisbyrde ved 'god tro', bilde ved gemini.google.com

  • Minimumsregel / uklarhetsregelen: Hvis en part har ordlagt seg uklart og den andre parten i god tro oppfattet uttalelsen på en bestemt måte (subjektiv godtroende oppfatning), vil denne tolkingen ofte legges til grunn.

  • Bevisbyrde ved medviten: Dersom den som avgir løftet måtte forstå at motparten misoppfattet ytringen, og likevel forble passiv, må løftegiveren bære risikoen/bevisbyrden for at han mente noe annet.

Oppsummering

Lov / Område

Paragraf

 

Hva kreves av den som påstår noe?

Hva må motparten bevise?

Likestillings- og diskrimineringsloven

§ 13, § 14, § 37

 

Må forklare sin opplevelse og gi "grunn til å tro" at brudd har skjedd.

Må bevise/sannsynliggjøre at handlingen/ytringen ikke var diskriminerende/trakasserende.

Arbeidsmiljøloven (varsling)

§ 2 A-2, § 2 A-4

 

Må vise at det har skjedd en negativ handling etter varsling ("grunn til å tro").

Må bevise at reaksjonen skyldtes helt andre, saklige forhold.

Spørsmål og bilder ved Asbjørn E. Lund